Hexe-BG-weiß

Grunnlager til laging av kremer

hexelippenbalsam

Det finnes mange fordeler med å lage kremer og annen kosmetikk selv. Du kan tilpasse alle dine kosmetikkprodukter akkurat til ditt behov og smak, og trylle fram individuelle kreasjoner som bare du har. Oftest er hjemmelagete alternativer også mye bedre for sunnhet, miljø og med litt øvelse også for lommeboka.

I begynnelsen virker det litt dyrt når man må kjøpe alle ingredienser på en gang, men etter hvert regner det seg veldig, når det er bare påfyll man trenger over tid. Regner man nøye så får man ca 10 industriell produserte kremer med mange kjemiske og delvis skadelige stoffer for samme prisen, for ingrediensene for å lage dobbelt så mange egne naturlige kremer og mer.
Når man først begynner å lage naturkosmetikk selv blir man som regel ganske kjapt begeistret og vil ikke ha noe annet lenger. Med hver ny oppskrift, lærer man litt mer. Jeg elsker mine hjemelagde salver, deodoranter, kremer og såper og har alltid en personlig gave når bursdager i familien eller vennekretsen dukker opp. På denne siden beskriver jeg grunnlager, ingredienser og trinn for trinn hvordan man lager hudkremer.
En god kreme skal bestå av naturlige ingredienser og skal være individuell avstemt etter hudens behov. Hver menneske har forskjellige krav til egen hudpleie som også endrer seg med årstidene og alderen.. Akkurat derfor er det lurt til å studere de forskjellige ingrediensene og virkningen nærmere. I vår nettbutikk har vi gode beskrivelser til hvert eneste stoff. Bruk gjerne disse beskrivelser og informasjoner fra  Urtekilden som et slags oppslagsverk. Begge har veldig mye informasjon den ene av kosmetiske ingredienser, den andre av urter.
Kremer er veldig næringsrike og gir idealt grobunn for mikroorganismer. De er altså lett fordervelig og det er ABSOLUTT avgjørende at man jobber med ren, desinfisert utstyr. Vask alle utensilier du bruker i varmt vann og tørk de med papir, som du har dunket i rødsprit eller annen alkohol. Legg kjøkkenpapir på arbeidsflaten og bruk helst hansker. Når kremen er ferdig, anbefales det på det sterkeste at du oppbevarer den i mørke glass- eller metallkrukker, slik at antioksidanter ikke blir ødelagt når de utsettes for mye lys. Bruk et rent skje til å ta en porsjon ut av krukken, slik at det havner minst mulig bakterier i kremen. Husk at kremen ikke inneholder så sterke skadelige konserveringsmidler som kremer du kjøper i butikker. Jo høyere andelen av vannfasen er og jo mer næringsstoffer kremen inneholder, jo kjappere forderver den. Næringsrike naturlige kremer er også et herlig buffet for mikroorganismer som bakterier og sopp. Kremen kan se helt ok ut, men under mikroskopet lever det i beste velgående.

Ingredienser til hjemmelagete kremer:

Kremer og lotioner er emulsjoner som består av fett og vann pluss virkestoffer og andre tilsetninger.Forskjellen til salver er vanninnholdet. Kremer har i tillegg til fettfasen (olje/smør/voks) med fettløselige stoffer også en vannfase (vann/hydrolat/te) som kan inneholde flere nærings- og virkestoffer som er vannløselige og som gir hver kreme sine helt individuelle egenskaper.

De viktigste ingredienser er altså

Planteoljer/smør/vok til fettfase
Med disse kann man også først trekke ut plantematerialer, som ringblomst, kamille osv. Man skiller basisoljer og  virkestoff-oljer. Basisoljer er for eksempel mandelolje, aprikosekjerneolje, sesamolje, avokadoolje, rapsolje osv. Til virkestoff-oljene hører oljer som arganolje, nattlysfrøolje, granateplekjernolje, nypefrøolje osv. Disse er ofte veldig kostbare men inneholderekstremt mange nærings- og pleiestoffer. Virkestoffoljene brukes veldig sparsomt. Veldig populært er også jojobaolje, fordi den danner en beskyttelsesfilm på huden. Jojobaolje er kjemisk sett ikke et olje, men en voks.

Vannfase
Den andre hovedingrediensen er vann. Vannet skal være rent, og helst destillert. Hvis du har bløt vann fra springen hjemme kan du koke det og jobbe med det. Men også i vannfasen kan det brukes diverse pleiende og regenererende virkestoffer av planter. Så kan man for eksempel lage te av ringblomst, smalkjempe, grønn te osv, eller bruke blomstervann (hydrolat) som blir vunnet når man destillerer eteriske oljer. Klassisk er rosevann, kamille– og appelsinblomstvann, eller det moderne hamamelis «Witch-hazel» (Trollhassel-hydrolat) som trekker sammen porene og gir huden et jevnt og glatt utseende.

Emulgatorer
Fordi fett og vann ikke blander seg pga sine molekulare egenskaper, trenger man i tillegg en emulgator. For tyngre natte- eller vinterkremer bruker vi det meget hudpleiende lysolecitin (fast eller flytende), for kremer som er vann-i olje-basert og litt mer fet. For  olje-i vann-emulsjoner finnes det emulgatorer som Emul GSC, som gir kremen et mer fuktig følelse. Forskjellen er at i o/v kremer er vannmolekylet i midten og oljemolekylen på yttersiden, , mens det er akkurat omvendt ved v/o-emulsjoner. (Se også på illustrasjonen nedenfor).

Til lettere sommerkremer og lotioner er det bedre med for eksempel Emul G 10 LW (laget av økologiske sojabønner) som kann binde mer vann til hver oljemolekyl. Enda mere vann kan bindes med Emul PR (opp til 80%), som er perfekt til å lage tynne lotioner (body-melk) og i forbindelse med salvie-ekstrakt (Decalact Deo) i Roll-on-deodoranter. Helt på toppen av evnen til å binde vann er emulgatorer som Solubol NV som løser opp eteriske oljer i vann for insektspray eller body-mist.

I tillegg brukes det oftest også såkalte co- eller hjelpeemulgatorer som Cetylalkohol, som i tillegg til å pleie og emulgere, sørger for at kremen trekker raskere inn i huden.

Til å forbedre konsistensen kan man også tilføye konsistensgivere som Xanthan, Viscolid osv. Disse er naturlige geldannende stoffer som holder kremen stabilt. Også potetmel er utmerket å bruke i kremer. Den gir huden et glattere utseende.

Virkestoffer og konservering
Fersk rørt kreme uten konservering holder seg ca 3-4 dager i kjøleskapet. Derfor bruker vi naturlige konserveringsmidler som er basert på tyttebær og rognebær som Rokonsal eller Biogard. Disse øker holdbarheten av kremen til ca 6 måneder i kjøleskapet, men Rokonsal virker bare i et pH-område som er litt sur, altså 4,5-5. Biogard til 6. Dette er for så vidt ikke et problem, fordi kremer uansett skal ha akkurat denne pH-verdien som er likt den av huden vår.
Det finnes tusenvis av virkestoffer man kan velge.  Nesten obligatorisk er D-Panthenol (provitamin B5 som fremmer nydannelse av hudceller), Glycerin, Urea og Squalan, evt Hyaluronsyre, som alle er en viktig del av hudens egen fuktighetsfaktor (NMF=natural moisturizing factor). 

I tillegg finnes det som sagt mange virkestoffer fra Papayaekstrakt til hydrolisert silke eller dronningele. Her kan man eksperimentere i uendelig mange variasjoner.
Avhengig av oppskriften er det viktig til å justere pH-verdien av kremen. Den skal alltid ligge mellom 4,5-5,5. Tendensiell er kremer oftest litt alkalisk. Dette kan justeres med 1-3 dråper 80% melkesyre . Det er også mulig å  bruke sitronsyre, men melkesyre er noe huden vår allerede produserer selv og kjenner. Bruk et pH-strips, og test. Drypp inn 1 dråpe melkesyre, test igjen. Gjør sånn videre til du har ønsket pH-verdi. En annen viktig punkt som er nevnt over er, at de nevnte naturlige konserveringsmidler som er ekstrahert av tyttebær og rognebær ikke virker i høyere pH-verdier.

Duft
Til slutt kan du gi kremen din en personlig note og utnytte egenskapene av eteriske oljer eller økologiske parfymoljer til å oppnå for eksempel antibakteriell, antiviral eller sopphemmende virkning eller bare gi den en behagelig lukt. Bruk disse kostbare essenser sparsomt og pass på at du kjøper bare god kvalitet. Hva du må passe på når du kjøper eteriske oljer finner du her.

Utstyr man trenger

Man trenger ikke veldig mye utstyr til å lage en kreme. En stavmikser anbefales på det sterkeste. Ikke kjøp den dyreste for 500 kr, men heller 2-3 billige for litt over en hundrelapp på Jula e.l. Stavmiksere må jobbe overtid både i kreme- og såpelaging og blir varme. Da er det kjekt å kunne bytte de ut mens man rører og visper. Ellers trenger du en kjøkkenvekt, en kjele og flere boller. Krukker til kreme, et termometer, pH-strips og målebeger.
Vi bruker og anbefaler et sett som inneholder 2 glassbegere, termometer, måleskje, spatula og pipette til å måle dråper og som brukes bare til å lage kremer. Begere kann rengjøres og desinfiseres veldig enkelt og begge har plass i en kjele som brukes som vannbad.  Slik har begge faser lik temperatur, som er svært viktig når man rører kreme sammen. Er temperaturforskjellen for stort vil den skille seg og ikke emulgere.  Etterhvert lønner det seg å investere i en presisjonsvekt, som måler under 1 g, hvis man eksperimenterer med virkestoffer.

Røre kreme trinn for trinn

Å lage en kreme følger alltid de samme rutiner. Først rengjør man all utstyr og arbeidsbordet og desifiserer alt med alkohol eller rødsprit. Så veier man alle ingredienser og setter de på plass, evt koker av vannet. 

Sett alle ingredienser av fettfasen i et glass og varm det opp i vannbad. Rør litt innimellom til alt har smeltet og er flytende. Jo lavere temperatur, jo bedre, slik at vitaminer og innholdsstoffer fra oljene ikke blir ødelagt. 70 grader skulle være maksimum og er også den ideelle temperaturen til emulgering. 

Samtidig rører du sammen alle ingredienser som er angitt i vannfasen og varmer de opp til de har samme temperatur som fettfasen.

Så drypper du forsiktig dråpe for dråpe av vannfasen i fettfasen, (eller omvendt hvis du vil lage o/v-kreme), mens du visper, helst med stavmikseren som om du lager maionese. Visp kraftig til du får en smidig, homogen kreme. Hvis den skiller seg, stopp dryppinga og  rør til kremen er homogen igjen.
Rør videre til emulsjonen har kjølet ned til ca 30-40 grader. Sett den i et kaldt vann/isbad og rør til temperaturen er på rundt 25 grader. Det kan hende at stavmikseren blir for varmt, derfor er det kjekt å ha 2 eller 3. Ellers så må du røre videre med en visp.

Når Emulsjonen har ca 25 grader, kan du røre inn virkestoffer, eterisk olje og konserveringsstoffer. Sjekk pH-verdien og drypp inn en dråpe melkesyre. Rør kraftig og sjekk pH-verdien igjen, hvis nødvendig drypp inn 1 dråpe melkesyre igjen og rør til pH-verdien ligger mellom 4,5 og 5,5

Fyll kremen i rene desinfiserte mørke krukker, sett etiketten på, helst med dato, og oppbevar kremen i kjøleskapet. Kremen kan brukes umiddelbart, men den har ikke sin ferdige endelige konsistens før om ca 24 timer.

Det er også mulig å fylle kremen i veldig små krukker og fryse de, slik at du bare må tine de igjen, når krukken i kjøleskapet går tomt. Kremen skiller seg gjerne litt når den blir frossen, men det er ingen problem å røre den sammen med en teskje eller spatula igjen.

Share this post