Del 2 av dette blogg-innlegget finner du her
Allerede i antikken hos de gamle Persere, Grekerne, Egyptere og til og med i Bibelen nevnes biebrød som magisk næringsmiddel. Også vikingene hadde ofte biebrød med på sine reiser. Med det ville de sikre seg mot sukdommer som for eksempel skorbut, når maten var knapp.
Hva er altså det mysteriøse «biebrød»? Og hvordan kunne det forhindre sykdommer før i tiden, men også idag?
Dette og mye mer kan du lese om i følgende blogginnlegg del 1 og del 2. Selvfølgelig må vi også ha velferden til biene i tankene. Spørsmålet om høsting av biebrød utnytter biene er berettiget og dukker opp her og der. Vi må ikke glemme at biene høster honning og biebrød først og fremst til seg selv, ikke for oss mennesker.
Fra pollinering av vind og insekter
Når du slår opp den store boken om natur, finner du informasjoner om pollen, som er spesiellt interessante for allergikere. Noen pollen er veldig lett og flyr gjennom uften med vinden. Til disse hører pollen fra de fleste gressarter, men også hassel, bjørk, bøk, poppel, brennesle og eik.
Pollen til planter som blir bestøvet av insekter er ikke like merkbart og er også mer fuktig. Til disse telles de fleste andre vekster som frukttrær, bærbusker, villblomster og de fleste grønnsaksplanter.
Biene samler ikke bare nektar fra blomster, men også de fuktige pollenkorn, og «pakker» så mange som mulig for å frakte de hjem til kuben.
Når de flyr fra blomst til blomst blander de pollen og enzymer fra sine kjertler som et slags lim, og
fester dette på små kurver som er laget av bittesmå stive hår. bakbeinene ser da ut som bittesmå bukser. Derfor kalles bier som samler pollen gjerne også som «buksebier»
Mens hun flyr tilbake til kuben «fanger» hun ofte også pollen som er i luften med sin pels. Derfor finner man noen ganger også for eksempel pollen fra gress eller bjørk i kuben. Særlig hassel, som egentlig er bestøvet fra vinden, er samtidig en av de viktigst pollenkilder tidlig om våren.
Hjemme gir de «pollenbyttet» til husbiene. både den fra pollenkurv og den hun har fanget med pelsen.
En del av den ferske pollen blir fôret umiddelbart til de bittesmå larver og til biene som jobber i kuben.Men så gjør biene det samme som vi mennesker: de samler ofte alt for mye pollen. Det som ikke blir spist opp med en gang, må altså lagres.
Men fersk pollen er fuktig og utrolig næringsrik, noe som også muggsopp og bakterier elsker.
For at det verdifulle maten ikke blir ødelagt, må biene altså gjøre den holdbart.
De blander den nøye med ensymer og sekreter fra sine kjertler og stapper blandingen tett inn i cellene. Der begynner en kjemisk prosess. Den konstante temperaturen av 35 grader som er i kuben og behandlingen fra biene setter i gang fermentering med melkesyrebakterier.
Slik har verken mugg- eller gjærsopp en mulighet til å angripe pollenet
At heller ikke bakterier får noe mulighet til å infisere pollenet, blir hver celle til slutt trekt med en tynn hinne av propolis. Dermed er det umulig for de til å angripe pollenet. I tillegg er den med fermenteringen biologisk «låst opp» og kan brukes enklere av stoffskiftet av både menneske og dyr.
Resultatet er sekskantete pellets, som vi kaller for biebrød eller perga.
Fargen varierer alltid i begynnelsen, fordi det er helt avhengig hvilken blomst biene har samlet pollen ifra. Etterhvert med fermentering får den gule, grønne, brune og andre sjatteringer.
Smaken minner noen ganger om «parfyme», også avhengig av blomster.
Høsting og bearbeiding av biebrød
Å høste og bearbeide biebrød er ganske mye jobb for birøkteren. Tavlene må være frossen for å treske ut biebrød og skille det fra voksen.
Deretter må det siles og enten fryses ned omgående eller tørkes veldig veldig forsiktig over flere dager i tørkemaskin med veldig lav temperatur, slik at næringsstoffene og antioksidanter ikke blir skadet.
Når pergakorn først er ut fra cellene, har de ikke den fulle beskyttelsen fra propolis rundt hele lenger. I tillegg trekker de fuktigheten fra luften i omgivelse og begynner fort å mugne, hvis ikke de blir behandlet med en gang.
klikk på videoen fra vår kollega, birøkteren Jan Einar Bjørnes for å finne ut hvordan biebrød høstes.
https://youtu.be/VC77Lrki-KY
Og hva med de moralske aspekter?
Bier er mestre i lagring. Hvis de har det bra og føler seg god pga optimal behandling fra birøkterens side, så produserer de alt for mye av alt, som de aldri kunne bruke opp selv.Dette gjelder for honning,, bivoks, propolis men også for pollen og biebrød.
Særlig om våren samler de pollen med ekstremt stor iver, slik at de til og med blokkerer plassen for dronningen til å legge egg. Alle celler er stappet full med perga, og biene hindrer seg selv fra å vokse seg stor og fint.
I tillegg blir tavlene etter flere bruk, særlig som yngeltavler mørke og skitne av støv, gamle kokonger fra larvene osv. I naturen spiser voksmøll opp disse gamle tavler og biene har plass til å bygge nye fine vokskaker igjen.
En ansvarsfull birøkter tar derfor ut slike rammer og smelter de om til bivoks. Finnes det for mange tavler med biebrød i kuben, gjør han både fornyelse av tavler og høsting av biebrød i samme slengen.
De fleste såkalte pollentavler fryses umiddelbart og lagres til sensommeren når det finnes lite pollen ute pga trekkpausen. Da får biene de tilbake, slik at de kan utvikle seg sterkt til vinteren.
Mange birøktere gir biene også såkalt «pollenerstatning», laget av soja for å hjelpe de. Men erstatningen har aldri like bra næringsverdi som ekte pollentavler. På samme måte som sukkerlake aldri kan være like bra som vinterfôr som sommerhonning.
Bare pollentavler som virkelig er til overs høstes det biebrød av.
Kvalitet av biebrød
Det er ikke veldig enkelt å finne biebrød med høy kvalitet. I Østeuropa blir det ofte masseprodusert og i tredjeland, særlig Kina og Søramerika gjerne også forfalsket og tynnet med blandt annet sojaproteiner. Dessuten finnes det ofte reststoffer av medisiner mot varroamidd og andre pesticider i utenlandsk biebrød som ikke er lov til å bruke i EU og i Norge. Mesteparten av europeisk produsert biebrød blir kjøpt opp av diverse klinikker, gamlehjem osv.
Likevel finnes det birøktere som, som vi, også produserer biebrød av ypperligste kvalitet og med stolthet til både biene og produktene sine i Norge.
Som med alle produkter fra bikuben, er pris en god veileder som sier mye om kvliteten. Som det finnes rett og slett ingen billig god honning, bivoks eller propolis, finnes det heller ikke billig biebrød som har bra nok kvalitet.
Hvis det er rimelig, er det enten med tilleggsttoffer, eller noe annet er galt. Biebrød er ikke et billigprodukt og kvaliteten rettferdiger prisen. Slik kan det hende at du også må betale 150 til 250 Euro pr kilo også i de ellers mer billige europeiske land, hvis du kjøper ekte kvaltitet direkte hos birøkteren.
For informasjon om virkning, innhold mm av biebrød, klikk her for å lese del 2 av denne bloggen
Du kan bestille biebrød fra våre bier her i nettbutikken
Del 2 av dette blogg-innlegget finner du her